I denne søte juletid

blir det en del søtt, ja. Sitter og koser meg med litt Melkedrøm med kjeks, krem og sjokoladesaus, mmmmm....Eldstejenta vant mandelen i grøten og hadde ikke så lyst på marsipanstengene jeg hadde kjøpt, så da ble det nødløsning med Melkedrøm og Maoam fruktkarameller. Og den som får mandelen må selvfølgelig dele :). Nå gleder jeg meg til å se ansiktet hennes når hun finner pakkekalenderen sin i morgen. Hun har gått og spurt om julekalender i hele dag, og har gjrt det klart at hun har veldig lyst på en sjokoladekalender også, selv om det er koselig med den Månetoppen-kalenderen som tanten har sendt i posten, og jeg har vært passe unnvikende i svarene.  Hun var passe spent da hun la seg i kveld. Vi får snike oss inn på rommet og henge opp kalenderen før vi legger oss. Lillebror får ikke noen kalender i år, tror ikke han ville fått noe ut av det.

Hmmm, er det for sent å sette på en Dr. Who-episode, mon tro? Det er tross alt mere sjokolade igjen, og noen må jo forbarme seg over de stakkars avviste marsipanpølsene...Eller skal man være standhaftig og tenke på de fire kiloene som har forsvunnet på vei jorden rundt, og som ikke trenger å komme tilbake med det første? Uansett, koser oss med fyr på peisen, og venter på 1. desember!

London calling!

Da var jeg i mål, og med god margin! Som jeg skrev tidligere, er jeg med i kampanjen til Dytt.no, Jorden rundt på 80 dager. Fristen for å nå London var 4. desember, så nå er jeg jammen meg litt stolt av meg selv. Det er kun 7 dager i løpet av de to månedene siden vi startet at jeg ikke har nådd mitt daglige mål på minst 10 000 skritt. Og fem av de dagene var jeg syk, så jeg har en god unnskyldning. Men laget mitt er fremdeles ikke i mål, så det er bare å fortsette å gå. Til nå har jeg gått av meg tre kilo, så det nytter ikke å stoppe nå!

Den første julen

Neida, det er så klart ikke den første julen, men denne julen blir vår lille families første jul hjemme hos oss selv. Det begynner å bli slitsomt å skulle dra øst og vest med to barn, to voksne, masse bagasje og julegaver hver jul. Dessuten er det vel snart på tide at vi lager våre egne tradisjoner. Eldstejenta på 8 har til nå bare feiret jul sammen med besteforeldre (og onkler og tanter) både av den ene og den andre sorten, så kanskje det blir litt stusslig å bare være hjemme med mamma og pappa? Derfor er det viktig at vi gjør det til en Riktig God Jul. Menyen er allerede på plass, pinnekjøtt og valgfri dessert. Desserten er en tradisjon jeg tar med meg fra min barndoms jul, alle får velge sin yndlingsdessert, selv om det skulle bli fire forskjellige. Og jeg er veldig glad for at min østlandsmann liker pinnekjøtt bedre enn svineribbe, så det ikke blir noen konflikter på det området. Grøt med mandel og premie blir det vel på lillejulaften, pepperkakehusbaking for far og datter har allerede vært en tradisjon i flere år. Men hva kan vi gjøre ellers? Julestrømper med godteri, tegneserier og kanskje en liten leke, det har vi gjort uansett hvor vi har feiret. Da jeg var barn, så gjemte mamma og pappa en liten presang til hver av oss, min søster og meg, på stuen et sted, før de la seg lillejulaften. Så kunne vi stå grytidlig opp og lete etter pakker julaften morgen, og mamma og pappa kunne sove litt lenger, mens vi koste oss med julestrømpegodt og nyåpnede tegnesaker, og Disney's jul på TV. Ganske lurt. Tre Nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen er også et must. Julekaker og julemusikk. Juletre, julesanger og julepyntet hus. Dessverre er mannen allergisk mot kongerøkelse, så det blir ikke samme duften som jeg er vant til fra barndommen. Men det blir nok bra likevel. Likevel tenker jeg; er det noe mer vi bør/kan gjøre for at den første jul hjemme blir en god jul?

Rett og vrang

Da var jeg godt i gang med strikkingen! Etter gode råd fra Drops Designs strikkeskole på nettet, samt den snille damen i butikken der jeg kjøpte strikkepinner, behersker jeg nå (nesten) å legge opp, strikke rette masker, vrange masker, og felle av, om enn med mye knot. Jeg prøver meg på noe enkelt først, som pulsvanter uten noen som helst fancy mønstre, perler eller annet, kun en firkant som jeg syr sammen i en tube. De blir ikke på langt nær så fine som de jeg fikk i posten i dag! Jeg vant et valgfritt produkt fra Miriams hobbykrok sin give away, og valgte meg et par søte, lilla pulsvanter, som altså kom frem i dag :) Jeg er kjempefornøyd :). Tusen takk igjen!

Puslerier og håndarbeid

Jeg blir så inspirert av alle de fine håndarbeids- og interiørbloggene at jeg gjerne skulle satt i gang med noe lignende selv. Har tidligere sydd litt, kostymer og lignende, lagd skinnpunger og slikt, men strikke eller hekle, se det kan jeg ikke. Jeg lærte visst å strikke i håndarbeidstimene på skolen, men det begynner å bli veeeldig lenge siden. Og det var ikke akkurat avanserte saker vi strikket der. Jeg husker vi skulle strikke en lue, min lignet i grunnen mer på en kalott. Uansett, det hadde vært kjekt å kunne. Særlig siden jeg nå har barn selv, som kanskje vil trenge hjelp til slikt på et eller annet tidspunkt. Og det hadde vært koselig å kunne strikke fine, små plagg til ettåringen. Smykkelaging hadde også vært gøy. Men hvordan begynner man? Har noen en bok å anbefale, eller noen idéer om hvordan man går frem for å lære seg et håndarbeid? Kanskje jeg rett og slett må finne noen som kan vise meg.

Jorden rundt på 80 dager

Det pågår en marsj for tiden. Noen er kanskje med? Vi er på langtur, i Phileas Foggs fotspor, jorden rundt på 80 dager. Det er dytt.no som arrangerer, og nå går halve jobben med skrittellere, og legger inn ekstra steg der man kan. Vi går selvfølgelig ikke hele distansen, det ville tatt altfor lang tid. Men det er moro å følge med på kartet på internettsiden deres hvor langt man er kommet, og hvor langt man ligger foran Mr Fix og de andre på kontoret;) . Utrolig motiverende å gå med en slik skritteller, forresten. Det kan anbefales alle som trenger å komme seg litt i bevegelse. Jeg har som personlig mål å gå minimum 10 000 skritt per dag, den anbefalte mengden hvis man skal nå jorden rundt innen målet 4. desember. Det blir ofte lenger, og resultatet vises på vekten og klærne. Tror nok jeg ikke legger fra meg den lille telleren min når målet er nådd heller. Det er bare å sette seg nye mål.

Thank you for the music

Musikk kan være så mangt, og gjøre så mye. Den kan løfte deg opp når du er nede, roe deg ned, drive deg fram, la deg få utløp for alle slags følelser. Alt fra voggeviser til harde metalltoner kan finne gjenklang i et menneske, og noen ganger treffer musikken deg rett i sjelen. Jeg var så heldig å oppleve en slik konsert i helgen. Et par av stykkene var utrolig rørende, mens andre malte bilder inni meg så levende at jeg kunne se musikken. Sånn føltes det ihvertfall. Fantastisk fremført, fantastisk musikk. Artisten var Ole Edvard Antonsen, konserten het Musikalske landskap.  


Et annet stykke som treffer meg langt inni margen, er O Helga Natt, med Jussi Bjørling. En av min fars favoritter, som ble spilt i hans begravelse. Jeg har fremdeles problemer med å høre den uten å gråte. Den vil alltid være spesiell for meg.


Slik får musikk forskjellig betydning for folk. Vi lager oss vårt eget soundtrack til livet. Noen par har en egen sang, som kanskje ble spilt første gang de danset sammen, i bryllupet, eller som gikk på repeat i forholdets hete begynnelse. Enkelte melodier minner oss om barndommen, ungdommen, vennskap, eller kjærlighetssorg. "Take on Me" - da jeg oppdaget popmusikk. "La isla bonita" - leirskole i sjette klasse. "There's no limit"- russetiden.  "Den dag kjem aldri" - ulykkelig avstandsforelskelse. Jeg har nok mange flere. Noen ganger treffer teksten i en sang bare helt perfekt den situasjonen du befinner deg i. Eller kanskje melodien. Enkelte hendelser fortjener virkelig bakgrunnsmusikk. I en episode av Ally McBeal er det en psykolog som anbefaler at man finner sin egen bakgrunnsmusikk, basert på hva man ønsker å oppnå i livet. Finn en passende sang som du hører inni hodet ditt, så vil den hjelpe deg fram. Kanskje er det noe i det. Eller kanskje burde man være åpen for all slags musikk. Jeg vil ihvertfall ikke bare være en tone. 


Jeg synger for barna mine når de skal legge seg. Ikke så mange klassiske voggeviser, jeg kan ikke så mange av dem. Datteren min vil heller høre Yesterday og svenske ballader. Kanskje vil hun høre Cecilia Lind en gang i fremtiden, og tenke på mamma'n som sang om kvelden. Akkurat som jeg tenker på mine foreldre når jeg hører Beatles og Simon&Garfunkel, swingjazz og opera. 


Fredag skal jeg på Mamma Mia, det blir nok enda et fantastisk musikkminne. Så Trollmor sier: O aiaiaiai boff, og thank you for the music!