Thank you for the music

Musikk kan være så mangt, og gjøre så mye. Den kan løfte deg opp når du er nede, roe deg ned, drive deg fram, la deg få utløp for alle slags følelser. Alt fra voggeviser til harde metalltoner kan finne gjenklang i et menneske, og noen ganger treffer musikken deg rett i sjelen. Jeg var så heldig å oppleve en slik konsert i helgen. Et par av stykkene var utrolig rørende, mens andre malte bilder inni meg så levende at jeg kunne se musikken. Sånn føltes det ihvertfall. Fantastisk fremført, fantastisk musikk. Artisten var Ole Edvard Antonsen, konserten het Musikalske landskap.  


Et annet stykke som treffer meg langt inni margen, er O Helga Natt, med Jussi Bjørling. En av min fars favoritter, som ble spilt i hans begravelse. Jeg har fremdeles problemer med å høre den uten å gråte. Den vil alltid være spesiell for meg.


Slik får musikk forskjellig betydning for folk. Vi lager oss vårt eget soundtrack til livet. Noen par har en egen sang, som kanskje ble spilt første gang de danset sammen, i bryllupet, eller som gikk på repeat i forholdets hete begynnelse. Enkelte melodier minner oss om barndommen, ungdommen, vennskap, eller kjærlighetssorg. "Take on Me" - da jeg oppdaget popmusikk. "La isla bonita" - leirskole i sjette klasse. "There's no limit"- russetiden.  "Den dag kjem aldri" - ulykkelig avstandsforelskelse. Jeg har nok mange flere. Noen ganger treffer teksten i en sang bare helt perfekt den situasjonen du befinner deg i. Eller kanskje melodien. Enkelte hendelser fortjener virkelig bakgrunnsmusikk. I en episode av Ally McBeal er det en psykolog som anbefaler at man finner sin egen bakgrunnsmusikk, basert på hva man ønsker å oppnå i livet. Finn en passende sang som du hører inni hodet ditt, så vil den hjelpe deg fram. Kanskje er det noe i det. Eller kanskje burde man være åpen for all slags musikk. Jeg vil ihvertfall ikke bare være en tone. 


Jeg synger for barna mine når de skal legge seg. Ikke så mange klassiske voggeviser, jeg kan ikke så mange av dem. Datteren min vil heller høre Yesterday og svenske ballader. Kanskje vil hun høre Cecilia Lind en gang i fremtiden, og tenke på mamma'n som sang om kvelden. Akkurat som jeg tenker på mine foreldre når jeg hører Beatles og Simon&Garfunkel, swingjazz og opera. 


Fredag skal jeg på Mamma Mia, det blir nok enda et fantastisk musikkminne. Så Trollmor sier: O aiaiaiai boff, og thank you for the music!